Frigjøringsnøklene
Hjem     Becantus forlag    Ingers fredsarbeid

Frigjørings-nøklene

Praktisk bruk

Følelseskart

Å finne
minnet

Det indre
barnet

Irrasjonelle
mønstre

Løsriving

Å bli glad
i seg selv

Den frie viljen

Butikk

 

Veiledning i bruk av Frigjøringsnøklene


Praktisk veiledning

For at vi skal kunne ta ansvar for livene våre. trenger vi å forstå hvordan følelsene, kroppen og sinnet henger sammen og hvordan vår psyke fungerer. Før du begynner på egen hand, anbefaler vi deg å lese alle artiklene under knappene over.

På den måten kan du få en forståelse av hvordan vi ser bildet av vårt følelsesmessige, mentale og fysiske landskap. Vi anbefaler også CDen ”Det indre barnet”.

Den beste er å begynne å bruke redskapene når det dukker opp ubehagelige følelser i hverdagen. Det kan være en utfordring, men tro meg, det er nettopp det som er døråpneren. Innse at følelsene dine bare er dine! Vit, at sårene dine og de underbevisste tankene har vært med og skapt situasjonen slik at du kan se hva som er gjemt inne i deg. Dette er en ny måte å se livet på, så bruk tid, for det kan virke som det er å sette ting på hodet. Se på det som en sport, en konkurranse med deg selv. Det kan være en situasjon på arbeidsplassen, en konflikt i familien eller simpelthen ubehagelige tanker og følelser som vender tilbake.

 Når vi vet at det som hender oss som utløser følelser blir skapt av våre egne ubevisste tanker, forstår vi at tingene som skjer oss viser oss veien til det indre landskapet. Vi bærer med oss minnene i cellene våre. Derfor kan vi finne tilbake til dem, selv om vi ikke husker dem bevisst. Dette arbeidet er utrolig spennende… du kommer ikke til å trenge å se detektivserier lenger!

Første posisjon – her og nå

Det første du trenger å gjøre er å sette deg ned og føle følelsen. Kjenn etter hva du føler og sett ord på det: Jeg erkjenner at jeg føler…….. og vær helt spesifikk.  Erkjenn at du føler nøyaktig det du føler. Si det på mange måter og du vil oppdage at noen måter treffer bedre enn andre. Vær ærlig med deg selv og gjør dette grundig i forhold til alt du føler. Når du sitter ned for å gjøre dette, kan flere følelser dukke opp Om de er vonde, er det ingen av dem det tjener deg å bære på. De kommer til overflaten når du gir deg tid til å kjenne etter.

Når du begynner å erkjenne følelsene, kan du begynne å få opp bilder av minner. Du kan begynne å se hvordan dette mønsteret som du holder på å avdekke, har skapt situasjoner i livet ditt, ved at du ser en rad av situasjoner som likner på hverandre. Vi kaller dem paralleller.

Plutselig kan du huske et smertefullt barndomsminne. Du ser og forstår med en gang at du har kommet til roten av disse følelsene.  Som regel er det den første impulsen som kommer. Dra dit, vær til stede som den du var den gangen.

Hvis du ikke husker noe spesielt, men fremdeles har de samme følelsene, kan du bruke en pendel til hjelp. Ha med deg følelsene fra nuet og spør din høyere bevissthet om hjelp. Bruk intuisjonen. Les mer om dette under knappen ”Å finne minnet”.

Andre posisjon, å akseptere der og da.

Vær i minnet og erkjenn alle følelsene dine ved å si setningene høyt, om du kan. Det virker best. Husk at det er følelsene du skal erkjenne, du trenger ikke akseptere situasjonen du var i. Jo grundigere du erkjenner, desto bedre. Er det noe du trenger å innse at du ikke har vært villig til fordi det har vært for vondt?  Vær ærlig med deg selv!

Det grunnleggende er å si: Jeg erkjenner at jeg føler…. Og deretter alle følelsene, en etter en. Si setningen for hver av dem. Du må bruke ordet erkjenne eller et liknende ord som betyr det samme. Si ting på forskjellige måter helt til du treffer følelsen og gjenta til du føler at følelsen ebber ut. (Hvis den er veldig vond slik at du ikke klarer å stoppe å gråte, ta en pause og la energisystemet arbeide for deg en stund. Du roer deg og når du kommer tilbake til situasjonen føler du at smerten er sluppet taket. I mellomtiden har sjelen din jobbet med å gi slipp.

Mange av følelsene kan være ganske kompliserte, så ta deg tid. Setningene kan få 2 og 3 ledd, for eksempel: Jeg erkjenner at jeg føler en dyp sorg fordi jeg føler meg uverdig. Eller jeg erkjenner at jeg føler at jeg skammer meg over at jeg ikke var i stand til å ta ansvaret. Alle variasjoner av følelser er gjemt inne  oss. Du trenger å finne kombinasjonene og avkode ditt livs følelseskoder!

Tredje posisjon, å trøste det indre barnet (eller voksne)

Når du føler at du har tømt deg selv, når det roer seg, kan du bevege seg over i denne posisjonen. Vær den du er i dag og se deg selv fra utsiden som om du går inn i bildet fra den gangen. Sitt ned sammen med deg selv. Ta deg selv på fanget og hold armene rundt deg. Tøm stedet der dere befinner dere ved å fjerne menneskene som var der og skap noe å sitte på om det ikke finnes der allerede. Du er mester i ditt liv! Dette virker. Vær fullt og helt til stede. Snakk i presens.

Si til deg selv: Jeg er glad i deg, selv om du føler at du ikke er bra nok, selv om du vil dø… og så videre. (si de tingene du virkelig følte)

Ta deg tid til å si alle de kjærlige tingene som den lille (eller tidligere) deg trenger å høre. Hvisk i øret hennes/hans: Jeg er stolt av deg. Du er fin. Det er OK at du føler slik du gjør. Du ER ren kjærlighet. Du har bare prøvd ut noe annet. Du er laget av kjærlighet, kjære….. (bruk navnet ditt)

Hvis du ikke har fått tak på følelsene til det indre barnet før, gjør du det nå. Hvis du i denne posisjonen begynner å gråte, trenger du å gå tilbake til første posisjon og aksepter alt som kommer opp. Veldig ofte, når vi ser oss selv utenfra, våkner empatien og vi kommer virkelig i dypet av følelsene. Vi anbefaler varmt å gjøre dette. Dette er det som virkelig helbreder sårene i sjelen.

Fjerde posisjon, tilgivelse

Når du føler at du har akseptert alle følelsene og du føler deg roligere, kan det fremdeles være en urolig følelse…? Du trenger alltid å tilgi eller be om tilgivelse.

I de fleste tilfeller er det først og fremst deg selv du trenger å tilgi. De fleste av oss sliter med selvkritikk. Kulturen vår har ikke lært oss å gi omsorg til oss selv. Føl og tenk etter. Vær i minnet mens du arbeider med tilgivelsen. På samme tid, ha med deg den voksne, fornuftige personen du er. Det er nødvendig.

Bring inn personene i historien din en etter en og si høyt hva du føler og be om tilgivelse uten å beskylde. (Hvis du føler behov for å beskylde, trenger du å gå tilbake og akseptere at du føler behov for å skylde på.. og kanskje tilgi deg slev for det?) Fortell dem at du tilgir dem fordi du ser at de bærer sin egen bagasje fra sin egen barndom og at du forstår at de også har sår som fikk dem til å gjøre det de gjorde.

Mennesker vi møter kan fortelle oss at de har tilgitt foreldrene for det de føler de har gjort galt mot dem, men når de så drar tilbake til konkrete situasjoner viser det seg at de kan ha bitterhet og sinne mot foreldrene likevel. Det er viktig å se på. Det tjener ingen å bære på ting som får oss til å reagere med negative følelser og tanker.

Noen kan ha oppfatinger om sine foreldre om at der perfekte slik at de fornekter følelsene fra barndommen.  Dette er ikke snakk om å beskyldninger, kjære venner, det handler om tilgivelse. Ingen er ”perfekt”! Vi trenger ikke være perfekte! Vi trenger å tillate både andre og oss selv å være elsket selv om vi ikke er perfekte.

Vit, at alle gjør så godt de kan i forhold til deres trossystemer og livets store skole. Alle har forskjellig bagasje og oppdragelse. Vi vet ikke hva de andre føler og tenker. Vi vet imidlertid at de er en del av den samme store organismen som vi er del av. Når vi alle sammen begynner å tenke på denne måten - og resonnerer på helt nye måter, vil alle etter hvert ta vare på seg selv og gi hverandre frihet!

Ved å begynne å ta ansvar for følelsene våre, tilgi og sette oss selv og hverandre fri, begynner vi en stor og viktig utviking for hele menneskeheten. Jo flere som ser dette, jo mer skaper vi et godt samfunn for alle.


Eksempel: En forløsningshistorie fra 2004

Hvordan vår følelsesmessige smerte skaper negative tanker.

 "Jeg holdt på å 'jobbe' med en ubehagelig følelse som jeg hadde i hoftene; jeg visste at noe var i ferd med å komme opp for å bli forløst.  Jeg har hatt spenninger i hoftene siden jeg var ung-jente.  Idet jeg reiste ned i dette området av kroppen fikk jeg beskjeden: Du er de de negative tannkene dine... Jeg visste at jeg måtte finne ut om det var noe i det. Mens jeg satt og hørte på en tale den dagen, kom en gammel, kjent følelse som jeg aldri har likt, opp i meg.  Den var fulgt av tanker som jeg alltid har forsøkt å bli kvitt. (Nå vet jeg at tilbakevendende tanker er de beste budbringerne fordi de representerer energi som har satt seg fast...) Det var negative tanker om personen som snakket. En del av synes damen som holdt talen var flott og flink og jeg beundret kjolen hennes. Samtidig kunne jeg ikke å la være å tenke negativt om henne. Nå visste jeg at dette var budskapet til meg.  Mønsteret mitt ble vist meg!  Når jeg tenkte tilbake, var hoftene og lårene veldig ofte spente når jeg så på forestillinger av alle slag.  Da jeg satt der denne dagen, visste jeg plutselig at jeg tenkte negativt om mennesker som var dyktige... 

Da jeg kom hjem, la jeg meg øyeblikkelig ned og gikk inn med tankene inn i smertene i hoftene. Jeg visste at det var en hemmelighet som ventet på meg.  Bildet som kom opp var fra en turngruppe som jeg var med i som 14-åring.  En dag ble det presentert en ny leder for gruppen.  Hun var en flink person som ønsket å få i stand en konkurranse-turngruppe av de beste jentene.  Hun observerte oss og på slutten av treningen plukket hun ut de beste jentene som hun ville ha med.  På den tiden var vi tre venninner som hang sammen mesteparten av tiden... de to venninnene mine ble plukket ut til denne elitegruppen.  Jeg ville så gjerne være med, så jeg spurte lederen om å få trene sammen med dem og det sa hun var OK.  Så i løpet av de neste månedene trente jeg virkelig hardt; jeg prøvde så godt jeg kunne for å bli så god som de andre.  Men turnøvelser er ikke egentlig noe for meg og en dag kom lederen til meg etter treningen og ba meg om ikke å komme på trening flere ganger.  Dette var det forferdelige øyeblikket.  Smerten og skammen jeg følte var så total, så forferdelig, at jeg greide ikke føle den... Jeg lukket følelsene umiddelbart inne i cellene mine, hvor jeg har båret dem i nesten 40 år!"

Da dette bildet kom fram mens jeg lå og søkte etter hvor misunnelsen kom fra, gikk jeg tilbake til stedet, til atmosfæren i gym-garderoben og blikkene fra de andre jentene.  Og jeg arbeidet med nøklene omtrent slik:

"Jeg erkjenner at jeg føler at de andre er mye bedre enn jeg
Jeg erkjenner at jeg føler at de andre synes synd på meg
Jeg erkjenner følelsen av å bli sett ned på
Jag erkjenner følelsen av ikke å være god nok
Jeg erkjenner at jeg føler meg klønete og lubben
Jeg erkjenner at jeg føller at hun er dum
Jeg erkjenner at jeg føler at jeg skammer meg over at jeg ikke er så flink som de andre
Jeg erkjenner at jeg føler at jeg hater henne
Jeg erkjenner at jeg føler sorg over at jeg aldri føler meg bra nok
Jeg erkjenner at jeg føler sorg over at jeg føler meg dum

Det var min følelse av å være mindreverdig som fikk meg til å tenke negativt om andre! 
Jeg gikk inn i følelsene fra nesten 40 år tilbake i tid og erkjente og repeterte til jeg følte at det løsnet.. Deretter tilga jeg meg selv at jeg hadde alle disse følelsene. Alle setningene som traff følelsene mine. Så repeterete jeg at jeg var glad i meg selv om jeg følte alle følelsene. Deretter Sa jeg høyt for meg selv at jeg ga slipp på følelsene. Det ble felt mange tårer, men en vidunderlig følelse spredte seg i kroppen i takt med arbeidet."  Så grundig må man være for å sette sin sjel helt fri fra et vondt minne. Under tilgivelsesnøkkelen tilga jeg også turntreneren som ikke hadde evne til å ivareta barn på en inkluderende måte.

En overbevisning kan snus
Erkjennelsessetninger kan også brukes direkte på situasjoner som du opplever som følelsesmessig vanskelige i hverdagen. Når du begynner å erkjenne følelser, får du klarhet i hva du føler slik at du kan se hva det dreier seg om og finne ut om det du holder fast på tjener deg. Selv om situasjonen som regel vil vise deg noe som har hendt tidligere, kan en bearbeiding av følelsene dine være en fin trening i å bruke dem. 

Her er et eksempel:
En venninne brukte nøklene etter en episode da hun var sjalu.:
"Jeg erkjenner at jeg følte sjalusi når kjæresten min snakket med den damen som var forelsket i han."
"Jeg erkjenner at jeg er lei meg fordi han ikke ba meg komme bort for å presentere meg."
"Jeg erkjenner at jeg føler meg såret når han ikke henvender seg til meg med en gang jeg kommer innom".
"Jeg erkjenner at det er en del av jobben hans å snakke med kvinner."
"Jeg erkjenner at han har sin fulle rett til å snakke med hvem han vil uten at jeg skal være sjalu".

Hun fikk klarhet slik at hun kunne se og forstå hva som gjorde at hun ble sint på han... Og hun innså at det handlet om henne selv. Forholdet bedret seg betraktelig!

 Lykke til på veien DIN!