Frigjøringsnøklene
Hjem     Becantus forlag    Ingers fredsarbeid

Frigjørings-nøklene

Praktisk bruk

Følelseskart

Å finne
minnet

Det indre
barnet

Irrasjonelle
mønstre

Løsriving

Å bli glad
i seg selv

Den frie viljen

Butikk

Irrasjonelle tankemønstre - gordiske knuter og motsetningsknuter mm.
 

Det er viktig å forstå sjelens natur for å forstå vår psyke. Følelsene våre er sjelens språk. Det er den delen av psyken som utgjør drivkraften i livet. Sjelens natur er absolutt. Dens sanne natur er kjærlighet og glede. Den har ikke evne til logisk tenkning. Den kan ikke trekke slutninger på egen hand. Vi må bruke vår mentale kapasitet, altså tankene våre, sammen med sjelen til å bearbeide sårene.

De irrasjonelle sårene og hendelsene kommer fra situasjoner der sjelen har truffet slutninger uten å tenke logisk. Ofte er det slik i disse situasjonene at sjelen heller ikke er villig til å lytte til sinnets logikk for det har gått en tid. Akkurat idet noe forferdelig hender, er vi ikke i stand til å bearbeide følelsene. Vi er nødt til å ha avstand før vi greier å bearbeide dem.

Det finnes 4 forskjellige måter de irrasjonelle mønstrene blir dannet på

* Gordiske knuter

Det jeg kaller en gordisk knute er et mønster som dannes i en situasjon der vi hadde en positiv intensjon som fikk et negativt utfall. F. eks. vi gleder oss til noe som vi gjør alt vi kan for å lykkes med, og så går det galt. Det som skjer, er at sjelen skaper en regel, en lovmessighet av følelsene som oppstår som følge av hendelsen. For eks: "Når jeg gir av hele mitt hjerte, blir folk misfornøyde med meg." Eller: "Når jeg er fornøyd med meg selv, er det noen som vender seg mot meg". Eller: "Når jeg er stolt over at jeg er flink, sier de andre at jeg er dum".

Det som skjer psykologisk, er at sjelen repeterer disse "lovmessighetene" som om det er slik det er. Da blir det slik! Tanker er skapende energi. Sjelen har sin egen form for tanker som repeterer smerten ubevisst. Dette fører til at sjelen repeterer og skaper nye situasjoner som likner den som startet det hele.

Et eksempel: Lille Lise på 5 år er ivrig og lykkelig når hun sitter i sandkassen med sin hjertevenn på samme alder. De to har laget veier og hus og brukt strå og blomster til å lage hage og trepinner til gjerder. De er oppslukte og leken fortsetter i timevis uten at de enser at tiden går. Så kommer det en stor gutt som har fått skjenn og er veldig lei seg så derfor er han sint på hele verden. Når han ser de to lykkelige barna i sandkassen, sykler han like godt gjennom hele byggverket deres. Lisas verden raser sammen, bokstavelig talt. Ikke bare er byggverket ødelagt, men Lisas sjel er sønderknust. Når mamma kommer og henter henne hjem, er Lisa fra seg av sorg og raser av fortvilelse. Moren gjør så godt hun kan og sier at de skal lage en ny by i sandkassen neste dag. Lisa roer seg. Så blir hun helt stille og trekker seg inn i seg selv. For hennes sjel har konkludert med: Når jeg er ivrig og lykkelig og skaper sammen med han jeg er elsker, skjer det en katastrofe. Hun kan ikke sette ord på dette - hun lukker det inne i seg selv som en dyp sorg over selve livet.

 

 

Som dere ser, er dette en "hverdagshendelse" i voksnes øyne. Likevel kan den forme Lisas liv, både i oppveksten og når hun blir voksen. Fordi: Lisas indre, ubevisste vil repetere smerten og mange flere liknende følelser som hun følte da katastrofen hendte. Når Lisa senere i livet er lykkelig og ivrig skapende sammen med den hun elsker, skjer det ting som ødelegger idyllen. Det kan skje i ungdomstida, det kan skje flere ganger i det voksne livet... Og Lisa forstår ikke hvorfor tingene i livet går på tverke hver gang hun har det virkelig godt.

Alle mennesker trenger å lære og forstå hvordan slike mønstre oppstår. Vi har nemlig alle sammen slike mønstre i større eller mindre grad. Når vi reiser tilbake til smertefulle situasjoner, må se etter om de kan inneholde godiske knuter. Da må vi jobbe med både den positive, gode intensjonen/følelsen og det negative utfallet i akseptsetningene. Én setning er ikke nok, fordi som regel er det en rekke følelser knyttet til "katastrofen". Når vi arbeider med slike knuter, må akseptere alle følelsene grundig, nøyaktig slik det var og deretter bruke teknikken der vi går inn i bildet og holder oss selv på fanget. Tilgivelse av de som gjorde slike ting mot oss er viktig selv om vi kanskje ikke en gang kjenner person det gjelder, slik som her.

*  Motsetningsknuter

Motsetningsknuter oppstår når vår sjels natur møter et annet verdisystem. Dette skjer ofte i 2-4 års alder, når vi tilpasser oss foreldrenes krav og deres oppfatninger av oppdragelse. Som små barn har vi kjærligheten og gleden som rettesnor i livet. Mange av de tingene som foreldre ser som selvfølgelige er nesten umulige å forstå. Når vi er små og de er de våre foreldre, representerer de kjærlighet, trygghet og forankring. Når de kommer med verdisystemer som strider imot vår egen oppfating, oppstår det en motsetningsknuter i følelsene våre. Fordi de som representerer kjærligheten i livet ikke gir oss kjærlighet, men kanskje er strenge og sier: "Nå må du spise maten din!" og ikke lar oss leke når vi ikke er det minste sultne.  Sjelen/barnet spør "hvorfor må jeg det?" Dette ender (som regel etter raserianfall, sorg og fortvilelse) med at vi gir etter for våre foreldre fordi de er store og representerer tryggheten. Samtidig som vår sjel får sår over å føle at "jeg ikke er bra nok som jeg er" eller "jeg føler sorg over at jeg ikke får bestemme over meg selv". Det som kjennetegner en motsetningsknute, er at vi har følelser både i forhold til vårt eget verdisystem og de som har gitt oss et annet system: "Jeg føler at det er min skyld at mamma er sint fordi jeg ikke vil spise."
Motsetningsknuter oppstår også i situasjoner der i i voksen alder føler oss pådyttet andre verdisystemer, for eks. i forhold til religion og politikk.

*  Emosjonell smerte fra tidligere liv

Noen irrasjonelle følelser og reaksjonsmønstre er svært vanskelig å finne ut av med mindre vi villige til å forstå at vi har levd før. Tidligere liv kan ha stor påvirkning på livene våre. Hvis du for eksempel i et liv har vært katolsk prest eller munk og gitt løfte om å leve i sølibat og ikke greid å holde løftet fordi du forelsket deg, vil minnet sannsynligvis bli utløst av noe som hender i ungdommen. Følelsene og tenkemåtene fra det livet vil da være med og prege deg i dette livet.

Om du i et tidligere liv opplevde å dø fra barna dine, vil det prege forholdet til hvordan du behandler barna dine i dette livet. Er du irrasjonelt redd for å svikte dem, slik at du kanskje binder dem for sterkt til deg i dette livet.

Irrasjonell frykt kommer nesten alltid fra hendelser i tidligere liv. Når vi forstår hvor den stammer fra, kan det løse seg opp meget raskt.

*   Avtaler vi gjør med oss selv

Slike avtaler er mer vanlige enn vi tror. Vi lager dem når vi repeterer for oss selv: "Jeg skal aldri mer..." "Jeg skal aldri sette min fot der mer...". "Det er utilgivelig". "Han skal få..." "Jeg er alltid uheldig".

Når vi gjentar slike ting, skaper vi at det skjer akkurat det vi sier. Tankene våre er skapende og gjentakende utsagn skaper virkeligheten. Tenk deg om, så vet du at det er slik og du blir mer forsiktig med hva du sier. Slike utsagn som vi har lett for å komme med alle sammen, er faktisk veivisere til vårt indre. Flere eksempler: "Nei, jeg er så dum, jeg kan ikke slikt". "Nei sånt får jeg aldri til".

Kjenner du deg igjen?  Om du oppdager slike utsagn hos deg selv, er du på god vei til å hente fram noe som ligger i det ubevisste. Vi anbefaler å bruke pendel og spørre om slike negative utsagn har rot fra et minne. Fordi slike daglige utsagn viser oss veien til hva vi bærer med oss.

Et eksempel fra en klient som var plaget med astma. La oss kalle han Simen. Jeg har erfart at problemer med lungene kan representere det å synes synd på seg selv. Det var i dette tilfellet rettesnor for hva jeg skulle hjelpe han å finne ut av. Han ville slutte å røyke. Samtidig sa han i en sidebemerkning at det å kunne skylde på astmaen når han ikke orket å gå så langt som de andre, passet han utmerket. Kanskje det passer meg å være i en bekvemmelighetssone, sa han ærlig om seg selv. Det satte oss på sporet. Da han reiste tilbake til minnet, havnet han i vogga som baby. Begge foreldrene røkte og på den tiden var det ingen som tenke på å ta hensyn til babyen. Babyen lå i vogga og syntes synd på seg selv! . Og nå forbinder han tobakksrøyk med å synes synd på seg selv.
Dette i seg selv er en fenomen som jeg kaller en kobling. Derfor oppdaget vi at en av grunnene til at han ikke greide å slutte å røyke, var at han synes at det var godt at de andre skulle synes synd på han så han kunne være i  "bekvemmelighets-sonen".
Det lille barnet lå i vogga og var plaget av foreldrenes røyk og opplevde sorg og fortvilelse over at foreldrene ikke tok hensyn til han. Selv om dette var før han kunne snakke, repeterte han for seg selv: "Jeg synes synd på meg selv fordi jeg er ufrivillig røyker." Det førte til at han som baby gjorde en kontrakt med seg selv som sier nettopp det! Han løste opp kontrakten på denne måten:

Jeg erkjenner at jeg, da jeg var baby, gjorde følgende kontrakt med meg selv: "Jeg synes synd på meg selv fordi jeg er ufrivillig røyker. Jeg opphever nå denne kontrakten. Kontrakten er nå opphevet, og sånn er det." Man skulle tro at det er nok å innse dette, men erfaringen sier at det er nødvendig å gjøre det så grundig som dette.

Dette var en kontrakt gjort på et ubevisst nivå. Vi lager også kontrakter med oss selv der vi lover oss selv... fordi vi dømmer oss selv eller har skyldfølelse, så når du er tilbake situasjoner der det er tilfellet, kjenn etter eller spør på pendelen om det er noen kontrakter du trenger å oppheve og gjør det på samme måte som det står her.