Frigjøringsnøklene
Hjem     Becantus forlag    Ingers fredsarbeid

Frigjørings-nøklene

Praktisk bruk

Følelseskart

Å finne
minnet

Det indre
barnet

Irrasjonelle
mønstre

Løsriving

Å bli glad
i seg selv

Den frie viljen

Butikk


Det indre barnet

Når vi reiser tilbake til smertefulle minner, kan vi oppleve det som om det var i går og følelsene er like sterke. Barnet som opplevde smerten lever inne i oss. Det er vår sjel! Den er tidløs. Denne forløsningsmetoden egner seg i alle situasjoner der vi reiser  tilbake i tid, også når vi jobber med voksen alder eller tidligere liv. Sjelens natur er som barnets, så derfor trenger vi å gi trøst, tilgivelse, forståelse og kjærlighet til den vi var i situasjonen.

Om du som leser mener at vi ikke har levd tidligere liv, ber vi deg likevel ikke forkaste denne måten å forstå mennesket på. Gi deg tid og lytt til andre som har opplevd å reise tilbake til opplevelser fra andre tidsaldre. Mange mennesker er skeptiske til at vi lever flere ganger helt til de selv oppdager hvordan handlemåter og reaksjonsmønstre blir vist dem i scener som ikke kan være fra dette livet. Det at vi lever mange liv er egentlig like naturlig som at trærne visner om høsten og springer ut med nye blader om våren. Når man erfarer det gjennom forløsningsarbeid, kan man ikke tenke seg å fornekte det, fordi våre egne følelser og opplevelser på tvers av tid og rom bekrefter det.

Selve teknikken

Når du er ferdig med å akseptere følelsene i en situasjon, anbefaler vi deg å være den du er i dag og gå inn i bildet og snakke med den du var da.. Rydd unna de andre som er til stede slik at du er alene med den du var den gangen. Så finner du en posisjon der du vinner tillit. Snakker du med barnet, setter du deg ned og spør om barnet vil komme og sitte på fanget. Du kan selv skape en benk eller stol. Eller sette deg ned på bakken. Gjør det komfortabelt slik at du kan tenke deg at dere kan sitte slik lenge. For situasjonen du skaper i tankene er høyst reell for sjelen din! Er du voksen, gjør det som er naturlig for deg for å gi trøst, forståelse og kjærlighet.

Det kan ta tid før barnet vil sitte på fanget. Noen gangen kan hun (han) være så såret at hun ikke vil høre på noen, ikke en gang på deg. Han/hun kan også ha slik skyld- og skamfølelse at han ikke vil. Da må du bruke all den kjærlighet og tålmodighet du har i hjertet ditt for at han skal tro på at du er glad i han. Fortell han at du er glad i han, selv om han gjorde det han gjorde. At det egentlig ikke finnes noe som er galt. At alle kan ta feil. Tilgi han for alt han føler er feil. Gjenta og gjenta. Vugg han i armene dine. Når du gjør dette begynner såret å heles. Du helbreder deg selv med kjærlighet.

Veldig ofte er det slik at det er først når vi ser oss selv utenfra at følelsene virkelig kommer opp. Da kommer tårene. Tilllat deg å gråte! Gå da tilbake til akseptposisjon og vær deg selv i situasjonen igjen. Og sett ord på alle de følelsene som kommer opp. Da får du virkelig gått i dybden og forløst alle aspekter ved episoden. Din egen empati med deg selv utløser som regel et ras av følelser. Slik kan vi bytte mellom posisjoner og roller i vårt indre og oppnå å finne ro.

For å tilgi, trenger du også å være i barnets posisjon. Du må tilgi det den gangen det hendte. Mange kan ha trodd at de har tilgitt episoder som hendte for lenge siden... men så reiser de tilbake og oppdager at det lå et lokk på følelsene... som skaper vansker i hverdagen, i relasjonene rundt dem. Det er verd å ta en titt på.

Se så barnet inn i øynene og spør om hun har det bra. "Vil du komme og bo i hjertet mitt?" Svarer hun ja, kan dere sammen lage et rom der hun vil trives. Det kan være et barnerom og det kan være et sted i naturen - et sted som virkelig er det stedet du ville trivdes som barn. Bruk tid på dette og når barnet har funnet seg til rette, spør da om du kan gå videre. Svarer hun ja, kan du gå videre og kjenne etter om du har lagt alt bak deg, og avslutte med at du er kjærlighet, slik som beskrevet under nøklene.

Lykke til!